Trondheim | Norges teknologihovedstad | 01. Teknobedriftenes fødestue
1333
page-template-default,page,page-id-1333,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Foto: Inbovi

Teknobedriftenes fødestue

Trondheim er byen hvor teknologibedrifter skapes, vokser og – fra tid til annen – kjøpes opp

Vinteren for 20 år siden satt undertegnede som gründerspire på et rimelig kontor i femte etasje av Perleporten, en inkubator i hjertet av NTNUs campus Gløshaugen. Her har en stor del av landets teknologer jobbet hardt for sine eksamenspapirer og sin siv.ing.-ring – og reist videre. Vel, heldigvis ikke alle.

Min forretningsidé som gründer var et forlag som skulle drive forskningsformidling og utgi populærvitenskapelige bøker for folk flest, skrevet av eksperter fra universitetet. Noen utgivelser ble det, men den økonomiske suksessen var diskutabel.

På nabokontoret satt et firkløver som nettopp hadde levert diplomoppgaven. De satset på en idé som de hadde jobbet med under studiet – en løsning for risikostyring til bettingselskaper. Selskapet het den gang Market Monitor, i dag Sportradar. Kontornaboene i Innovasjonssenter Gløshaugen husker neppe meg. Jeg hadde nesten glemt dem også, før jeg leste at selskapet sist høst ble notert på Nasdaq-børsen i New York og verdsatt til 6,5 milliarder dollar. Med hovedkontor i Sveits, utviklingsavdeling i Trondheim og gründere som har solgt seg ned i selskapet for et sted mellom 2,5 og 3 milliarder ifølge pressens anslag, kan man trygt si at disse gründerne og denne bedriften er en gedigen suksess. Min var det ikke.

Sportradars eksempel er ekstremt. Men suksesshistorier fra oppstartsmiljøene i Trondheim er langt fra noe unikt. Flere kontornaboer fra denne tiden skapte bedrifter som i dag omsetter for mange hundre millioner kroner. Eller de har blitt solgt for tilsvarende summer. Dette kretsløpet er heller ikke unikt: hvert år etableres 70-80 nye teknologiselskaper i Trondheimsregionen, og mange gjør det svært godt.

I dette magasinet kan du lese om noen som har klart det – og noen som er underveis. Du får vite mer om hva som skjer i dag og fremover. Og her får du vite mer om regionens 800 teknologiselskaper som sammen med NTNU og SINTEF er de viktigste årsakene til at Trondheim ynder å kalle seg teknologihovedstaden.

Fra kongelig selskap til Nobelprisvinnere

Noen vil si at Trondheims historie som teknisk og naturvitenskapelig tyngdepunkt startet med Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab tilbake i 1760. Andre vil peke på opprettelsen av Norges Tekniske Høiskole i 1910, da Trondheim etter sigende fikk det prestisjetunge studiestedet som «kompensasjon» for at Norges Banks hovedkontor ble flyttet fra Trondheim til Oslo noen år tidligere.

 

Mer enn 100 års teknologihistorie fra Trondheim har gitt oss en lang rekke gjennombrudd. Her ble GSM-standarden for mobiltelefoni oppfunnet. Olje- og gasseventyret som har preget landets utvikling de siste 50 år ville ikke vært mulig uten grunnforskningen i Trondheim. Og i dag kan man si det samme om det grønne skiftet vi som samfunn står overfor: i Trondheim skapes løsningene som skal hjelpe oss videre i den nødvendige omstillingen.

 

Teknologi kan også hjelpe oss til å forstå mer av hvordan det er å være menneske; EdTech og MedTech er blant næringene i sterkest vekst med hyppige trønderske knoppskytinger, der Kahoot kan stå som et strålende eksempel på EdTech, eller læringsteknologi.

Ikke minst er Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Mosers banebrytende kartlegging av hjernens gitterceller og koordinatsystem noe av det aller mest spennende som skjer i forskningens verden i dag. Oppdagelsene er revolusjonerende, mulighetene er svimlende. Drivkraften? «Selvtillit, risikovilje og en lidenskap for forskningen som nærmest grenser til galskap», for å bruke May-Britt Mosers egne ord fra et intervju med Universitetsavisa i november.

 

Wilkommen, bienvenue, welcome!

Impello-analysen som ble lagt fram 3. februar viser at det er en enorm underskog av små og mellomstore teknologibedrifter i Trondheimsregionen, og et lite knippe lokomotiver. Vi er eksperter på å skape og utvikle selskaper, og i mange tilfeller blir bedriftene solgt til større aktører når de har nådd et visst nivå. I noen tilfeller er det et uttrykk for en naturlig plass i næringskjeden – i andre at man i sterkere grad kanskje kunne latt seg inspirere av Mosers «selvtillit, risikovilje og lidenskap på grensen til galskap» for å grunnlegge nye industrieventyr i teknologihovedstaden. Vil du vite mer om mulighetene i teknologihovedstaden, kanskje vi i Næringsforeningen i Trondheimsregionen kan bistå.

Om du fortsatt leser, har vi dessuten et par stalltips til deg: i 2022 er Trondheim og Trøndelag utpekt som European Region of Gastronomy. Det betyr at kalenderen skal tapetseres med arrangementer knyttet til deilig mat og drikke – og du er velkommen til bords! I dette magasinet kan du lese om Britannia Hotels oppbygging av en vinkjeller i verdensklasse, og hva dette betyr for deres tiltrekningskraft på gjester fra hele verden. Skulle du være så heldig og lur å besøke regionen i mars, kanskje du også får med deg den internasjonale filmfestivalen Kosmorama, som du kan lese om på side 52 eller her.

Takk for oppmerksomheten, og ta gjerne kontakt!

 

Kenneth Stoltz

Redaktør

Næringsforeningen i Trondheimsregionen

Den tverrfaglige forskningen skaper ny kunnskap hver eneste dag, og nye teknologibedrifter fødes hver eneste uke.