Trondheim | Norges teknologihovedstad | A4 NTNU_SINTEF
1340
page-template-default,page,page-id-1340,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
ARTIKKELANNONSE

På blågrønne bølger inn i fremtiden

 

Dersom Norge fortsatt skal være en verdensledende havnasjon, er forskning og utdanning av ypperste klasse en forutsetning. Når det nasjonale kunnskapssenteret for havromsteknologi, OSC, står ferdig om seks år, vil Norge ha et konkurransefortrinn som styrker Norge sin posisjon som et foregangsland for bærekraftig verdiskaping i havet.

– Som nasjon har vi stor aktivitet i havrommet, og det er viktig at vi utvikler og investerer i havindustriene på de områdene vi allerede har et fortrinn. Slik kan vi sikre vår posisjon som ledende havnasjon, og bidra til den grønne omstillingen. Den modellen vi har i Norge, der næringsliv, universiteter og forskningsinstitusjoner har et nært samarbeid, er unik. Det er en gulloppskrift. Det sier Vegar Johansen, administrerende direktør i SINTEF Ocean.

En nøkkel til suksess

SINTEF og NTNU har over flere tiår bygget opp et verdensledende kunnskapsmiljø innen maritim forskning og utdanning ved Marinteknisk senter i Trondheim. Fagmiljøet har blant annet spilt en viktig rolle i utviklingen av det norske oljeeventyret, og er i dag vertskap for flere prestisjesenter innen forskning og innovasjon. Over 3000 skipsmodeller og 1000 offshore-installasjoner og andre havkonstruksjoner er testet og videreutviklet i laboratoriene i Trondheim før de har blitt sjøsatt. 
Samtidig har en stor del av ingeniørene som har spilt en hovedrolle i utviklingen av norske havnæringer, fått sin utdanning ved Marinteknisk senter. Utenlandske studenter og forskere søker seg også til Trondheim for å være en del av dette fagmiljøet. En nøkkel til suksessen har vært et tett og utstrakt samarbeid med næringslivet. Nå står havnæringene og verden overfor en stor grønn omstilling. Skal Norge og trondheimsmiljøet fortsette å spille en avgjørende rolle i utviklingen, trengs nye laboratorier som svarer på fremtidens behov.

 

Topp moderne forskningsstruktur

Flere av dagens laboratorier begynner å bli utdaterte, men med den store investeringen i OSC vil en kunne tilby en topp moderne forskningsinfrastruktur. Ambisjonen er at OSC skal bli et verdensledende forsknings- og utdanningssenter. Senteret vil være tilgjengelig for universiteter, forskningsinstitusjoner og næringsliv i hele landet.

– Vi skal utdanne fremtidens spesialister innenfor havromsteknologi. For oss som havnasjon er det svært viktig at næringsliv og myndigheter har tilgang til ledende kompetanse og infrastruktur knyttet til høsting og forvalting av havrommet, sier Olav Bolland, dekan ved fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU.

Han er ikke i tvil om at den blå næringen i Norge går en spennende framtid i møte.

– Vår historie som sjøfartsnasjon har brakt mye spissteknologi inn i havnæringene. Historikken kjennetegnes av kompetanse og teknologiutvikling. Og slik skal det fortsette, sier han:

– Klima-aspektet er en tilleggsdimensjon vi må ha tungt med inn i fremtidig forskning og utdanning for å kunne opprettholde posisjonen som verdensledende innen havromsteknologi, sier Olav Bolland.

 

Et konkurransefortrinn

En viktig del av Ocean Space Centre vil også være installasjoner ute i havet. Disse anleggene vil ha avansert forskningsutstyr og sensorer i Trondheimsfjorden, utenfor Hitra/Frøya og ved Ålesund, og skal kommunisere med laboratoriene på Tyholt.

– Hele OSC vil være designet med den fleksibiliteten som kreves for å være operativt også om 20-30 år, sier Vegar Johansen.

Med det nye kunnskapssenteret, OSC, vil flere fagdisipliner kunne jobbe tettere sammen.

– Vi vil blant annet få sterkere innslag av biologi og havkjemi.

Direktøren for SINTEF Ocean har stor tro på å få en slik rikholdig og oppdatert verktøykasse integrert i fagmiljøene.

– Mulighetene for å løse utfordringene vil være atskillig større, og det blir en uvurderlig konkurransefordel for Norge fremover, avslutter Vegar Johansen.

 

Kunnskapssentret

  • Det nye nasjonale kunnskaps-senteret for havromsteknologi
  • Planlagt ferdig i 2028
  • Kostnadsramme: Om lag 7 milliarder kroner
  • Tørre og våte laboratorier, tilrettelagt for datasimulering og modellforsøk
  • Egne installasjoner ute i havet
  • NTNU skal eie og drifte senteret på vegne av staten
  • SINTEF Ocean blir en viktig leietaker og operatør for deler av senteret