Trondheim | Norges teknologihovedstad | 03. Mye skjer i Norges teknologihovedstad
1350
page-template-default,page,page-id-1350,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Berit Rian er administrerende direktør i Næringsforeningen i Trondheimsregionen med 1.900 medlemsbedrifter.
Foto: Kristoffer Wittrup

Mye skjer i Norges teknologihovedstad

Fortjener Trondheim betegnelsen Norges teknologihovedstad? – Uten tvil, sier Berit Rian, administrerende direktør i Næringsforeningen i Trondheimsregionen, som har arbeidet med å styrke næringslivet i Midt-Norge i 160 år.
AV Kjell Jørgen Holbye

– Trondheim har et unikt utgangspunkt for teknologiutvikling, med Norges største universitet, NTNU og et avEuropas største uavhengige forskningsinstitutt, SINTEF som bærebjelker, sier Rian. Det preger byen, som huser omkring 40 000 studenter og 6500 forskere og vitenskapelig ansatte. Det gir god grobunn for teknologibedrifter av alle slag.

 

– Et stort flertall av Norges sivilingeniører er uteksaminert i Trondheim, og det skaper gode vilkår for høyteknologi innen de fleste områder, fra fiskeoppdrett til halvledere, sier Rian. – Teknologibedriftene i vår region omsetter for 30 milliarder kroner og har 13 200 ansatte, og listen over patenter med utspring i Trondheim er lang, fortsetter hun. Det gir resultater.

 

– Hele 76 prosent av respondentene i en fersk omdømmeundersøkelse forbinder Trondheimsregionen med Norges teknologihovedstad, og det viser at vi har våre ord i behold, konstaterer Rian.

 

Nærhet til forskningsmiljøene

Styremedlem i Næringsforeningen og administrerende direktør i den børsnoterte teknologibedriften Norbit, Per Jørgen Weisethaunet, er enig. – Vi rekrutterer dyktige ingeniører fra hele verden, og merker at Trondheim begynner å opparbeide seg et rykte også internasjonalt. Omdømmet som teknologihovedstad gjør det interessant for utlendinger å flytte hit, og miljøet rundt SINTEF og NTNU er utrolig viktig, sier han.

 

– Nærheten til forskningsmiljøene gjør det mulig å ta frem teknologi som ellers ville vært vanskelig å realisere, sier Berit Rian. – Når Salmar utvikler havmerder, er det for eksempel i nært samarbeid med SINTEF Ocean. Koblingen mellom forskningsmiljøer og kommersielle bedrifter gir resultater, sier hun.

 

Skaper verdier

Tidligere har flere av teknologiene som er forsket frem i Trondheim siden gitt vekst andre steder. Da Torleiv Maseng og SINTEF forsket frem GSM-standarden på 1980-tallet, endte industrien i Sverige og Finland. Nå er dette i ferd med å endre seg.

 

– Vi ser en tendens til at miljøet i regionen har blitt flinkere til å tenke foredling og videreutvikling av teknologien og ønsker å lage industri av den. Det skaper en kultur der folk vil være med på å lage produkter som er «Made in Norway» basert på teknologien som blir forsket frem, sier Weisethaunet. – Det er kommet mer kremmerånd inn i teknologimiljøene, der teknologi blir et middel snarere enn et mål i seg selv.

 

Styrket internasjonalt omdømme

Country Manager i Danske Bank Trond F. Mellingsæter, er styreleder i Næringsforeningen. Som hovedbankforbindelse for mange av byens næringslivaktører ser også han en sterk positiv utvikling i regionen, og bekrefter inntrykket av at Trondheim begynner å gjøre seg gjeldende internasjonalt. – Trondheim og de store teknologibedriftene som holder til her, blir stadig mer kjent rundt om i verden og forsterker inntrykket av et attraktivt arbeidsmarked preget av kompetanse og ikke minst avanserte forbrukere i offentlig og privat sektor, sier han.

 

– Teknologibedriftene eksisterer side om side med store offentlige institusjoner som universitetssykehuset og andre bransjer som oppdrettsnæringen, som også i økende grad tar i bruk avansert teknologi. Alt i alt er det snakk om et ganske omfattende økosystem, sier han.

 

Den utpregede innovasjonskulturen inkluderer også det offentlige. Trøndelag fylkeskommune bruker anskaffelser til å skape innovasjon, som for eksempel ved å bestille nye, utslippsfrie ferger og hurtigbåter, og Trondheim kommune inngår pilotavtaler for å stimulere til innovasjon.

 

– De stiller krav og går foran, og med det er de så absolutt med på å stimulere til innovasjon og nyskaping, sier Rian.

 

Internasjonal by

De 40 000 studentene ved NTNU preger bybildet i Trondheim og bidrar til å senke gjennomsnittsalderen i trondheimsbefolkningen. I tillegg bidrar rekrutteringen av utenlandske forskere og ingeniører i bedriftene til et utpreget internasjonalt miljø.

 

– Vi kjenner til mange eksempler på at utenlandske arbeidstakere tar kontakt med bedriftene for å komme hit å jobbe. Og det ser ut som om de liker det de ser når de kommer hit, til tross for litt trøndersk ruskevær. En stor andel av de ansatte i teknologibedriftene har et annet opprinnelsesland enn Norge, sier hun.

 

– Beliggenheten her gir enkel tilgang til resten av verden, samtidig som byen får mer og mer og by på innen mat, kultur og ikke minst naturopplevelser, sier Mellingsæter. – Det handler om en god balanse mellom jobb og fritid, og det tror jeg mange finner her i byen.

 

Ambisiøse mål

Næringsforeningen i Trondheimsregionen har hårete mål for de neste ti årene. Antallet tek-bedrifter skal opp i 1000, og sysselsettingen skal opp i 20 000 i 2025. Det er et felles mål som alle i regionen har stilt seg bak. Det vil kreve samarbeid og hardt arbeid.

 

– I løpet av de siste fem–ti årene har vi sett en markert utvikling. Aktørene har blitt mye flinkere til å samarbeide når de kan – og konkurrere når de må, sier Weisethaunet. Her fremsnakker man hverandre og samarbeider om å nå ut. Det ligger utrolig mye erfaring i de over 800 tek-bedriftene som allerede er etablert, og det er mange ting som tyder på at vi er inne i en positiv sirkel, sier han.

De stiller krav og går foran, og med det er de så absolutt med på å stimulere til innovasjon og nyskaping.

Utvikler næringslivet i Trondheimsregionen

 

Med nærmere 1900 medlemsbedrifter i alle bransjer ruster Næringsforeningen i Trondheimsregionen seg til vekst. Næringspolitikk, næringsutvikling og nettverks- og kompetansebygging står på programmet.

 

– For det første jobber vi tett opp mot myndighetene for å skape best mulig infrastruktur for næringsvirksomhet i de seks kommunene vi representerer, sier Berit Ran.

 

Det kan dreie seg om forgjøring av arealer for næringsvirksomhet, utvikling av transportinfrastruktur, kortere saksbehandlingstid i kommunale organer og sentrumsutvikling. I koronaperioden har foreningen engasjert seg i forventninger til kompensasjonsordninger.

 

– Vi engasjerer oss bredt i alle saksområder som påvirker næringslivet. Vi er bedriftenes talerør i regionen, sier hun.

 

Å skape attraktive møteplasser for nettverksbygging og kompetanseutveksling er foreningens mål nummer to. Årlig arrangerer foreningen 150 konferanser og seminarer, med til sammen 15 000 deltakere.

 

– Vi jobber også med å koble sammen bedrifter, og ofte resulterer det i klyngesamarbeid, sier Rian.

 

Næringsutviklingsprosjekter er punkt nummer tre på agendaen. Næringsforeningen stiller opp med prosektlederkompetanse, blant annet for Strategi for næringsutvikling og et prosjekt som skal avdekke forretningsmuligheter innenfor sirkulærøkonomi.

 

– Også arbeider vi generelt for å bidra til å profilere Trondheim som en attraktiv by å bo og arbeide i. Det fortjener denne flotte byen!